For uinnvidde er det kanskje ikke så lett å forstå hvorfor en hel by går helt av skaftet og hyller sola der den bikker over horisonten i omlag 10 minutter på denne datoen hvert år. Hvorfor ser vi alle mot sør mens vi stapper i oss solboller (som egentlig heter Berlinerboller), og går så resten av dagen med et stort smil om munnen?
Det kan i grunnen sies veldig enkelt, vi har ikke sett henne, sola, på nøyaktig to måneder. Vi har brukt tiden til å snakke om «det blå lyset», om bluesen og om mørketidsmooden som tar oss. Du har nok sett bilder av både grønt nordlys og blått i alle varianter, og kanskje synes du vi overdriver litt på både Facebook og Instagram. Men det er ren overlevelsesteknikk vi snakker om, det er sånn vi gjør det.
Og så kommer dagen, Soldagen, 21. januar, og vi går helt «fra konseptan» her i byen. Sola er kommet tilbake og livet er tilbake på sporet.
Eirin
Dronningsnakk 