Jentespranget på en el-sykkel

IMG_5442

I dag har jeg tatt en beslutning som kanskje for noen ikke er noe å skrive hjem om, men for meg er det et viktig valg. Det kjennes som å stå fram og gi et ansikt til de uspreke med store drømmer;  -jeg har bestemt meg for å skaffe meg en el-sykkel!

Jeg har alltid likt å sykle, eller det vil si likt å sitte der på sykkelsetet med vinden i ansiktet og lukter av natur og miljø i nesen. Jeg har aldri likt slitedelen med det å sykle. Aldri! Gjerne «bortoverbakker» og litt «blodpumpemateriale», men ikke blodsmak og avsmak for meg. Og det er dette jeg står fram med!

I praktiske øyeblikk ser jeg for meg at jeg sykler til Coop Extra på Elverhøy, i en fei, uten planlegging, og visshet om at jeg må dusje etterpå. I turromantiske øyeblikk kan jeg se meg selv sykle til Håkøya for å besøke Vibeke uten å måtte ha avtalt henting for hjemveien. For der har du meg!

Jeg kan ikke bare hoste opp 10 000,- og setter derfor i gang operasjon «El-sykkel i hus før veiene er bare»! Planen er å ikke ta penger fra det vanlige budsjettet. Så derfor, min venn, skal jeg skrive for deg, eller holde foredrag om livsmestring i en lunsjpause, eller skal vi kanskje ta en oppbyggelig samtale med mål og mening? Pengene går til el-sykkelprosjektet mitt!

Og etterpå skal jeg «plage» dere med bilder på Instagram, med turbeskrivelser her på bloggen og med nistekurvtips på Facebook.

Alt dette fordi jeg fortjener det! Jeg er blitt 50 år og kjenner et stort behov for å ta vare på skrott og sjel, dette er et steg, eller et sykkelritt, på veien.

Ha en deilig dag!

Eirin