I dag er det soldag i Tromsø!

IMG_6181

For uinnvidde er det kanskje ikke så lett å forstå hvorfor en hel by går helt av skaftet og hyller sola der den bikker over horisonten i omlag 10 minutter på denne datoen hvert år. Hvorfor ser vi alle mot sør mens vi stapper i oss solboller (som egentlig heter Berlinerboller), og går så resten av dagen med et stort smil om munnen?

Det kan i grunnen sies veldig enkelt, vi har ikke sett henne, sola, på nøyaktig to måneder. Vi har brukt tiden til å snakke om «det blå lyset», om bluesen og om mørketidsmooden som tar oss. Du har nok sett bilder av både grønt nordlys og blått i alle varianter, og kanskje synes du vi overdriver litt på både Facebook og Instagram. Men det er ren overlevelsesteknikk vi snakker om, det er sånn vi gjør det.

Og så kommer dagen, Soldagen, 21. januar, og vi går helt «fra konseptan» her i byen. Sola er kommet tilbake og livet er tilbake på sporet.

Eirin

Reklame

Novembersnakk

IMG_0056-0.JPG

Jeg har et sammensatt forhold til vinteren. På den ene siden synes jeg det er vakkert når «himmelens korrekturlakk» faller ned og gjør verden stille og vakker. På den annen side er sneen et klart tegn på at det er lenge til våren kommer.

Mørket gjør noe med meg som ikke er godt for kropp og sjel, jeg blir ineffektiv og, ja kall det gjerne lat. Samtidig gir det ro og tid til ettertanke.

Hvert år i november så prøver jeg å overbevise meg selv om at jeg nå skal bli glad i vinteren. I år skal ski og staver stå klar til bruk. I år skal jeg nyte den blå tiden, og hente fram poeten i meg som faktisk jobber godt under forhold hvor «bluemood» ligger latent.

Så her kommer det; -i år skal jeg lage spilleliste med Jokke sin, «Her kommer vinteren», og Anne Grethe Preus sin «Himmelsk korrekturlakk», og andre gode musikalske overlevelsesteknikker. Har du forslag så må du gjerne fylle på.

-I år skal jeg gå daglige turer i vakker snø og mørketidslys, jeg skal finne frem ski og staver, for vi har verdens fineste lysløype i denne byen. Jeg skal invitere venner med på Spasersamtaler i rolige områder hvor gående får gå i fred for biler og irriterte skiløpere. Jeg skal drikke kakao og lage suppe og skrive blogg. Se det! Nå kjentes det plutselig mye lettere. Bare kom, du vinter, jeg har møtt deg før!

-dronningsnakk