Retrokrim

Vi har alle våre «diller». Min er engelsk krim. Og da snakker vi om den i rolig tempo, gjerne lagt til landsbygda i England eller koloniene. Og med et persongalleri bestående av de underfundigste vitner, mistenkte og drepte. Hvor det å studere personer, miljø og språk blir nesten viktigere enn selve plottet og mordene. Ja, mord i flertall, for her nøyer de seg ikke med bare et.

Å dyrke denne «dillen» er ikke lett. Nrk-nett-tv har for tiden få av dem i sine arkiver. Netflix har også et dårlig utvalg, og jeg har bare funnet én kanal som kan være trofast hoffleverandør av det jeg nesten ikke kan leve uten, nemlig kanal VOX. Hver kveld, sent på kvelden, leveres Mord og mysterier rett inn i min stue. Men med på kjøpet må jeg ta reklamen, (som jeg ikke kan fordra, og som gjør sendingen mye lengre) og også det sene sendetidspunktet. Klokken har tikket langt over midnatt noen kvelder når jeg tusler til sengs. Ikke så lurt med tanke på neste dag, selvfølgelig.

Jeg skjønner at jeg med dette gir de krimavhengige et ansikt, de som liker Poirot, Miss Marple, Morse og de andre, men jeg står for det, voksen som jeg er blitt. Og så søker jeg hjelp, glede og trøst hos likesinnede. Jeg kan jo selvfølgelig leve litt retro og lage meg en samling med dvd’er. Tar gjerne i mot gode tips til hvordan få sett mine helter til tider som passer meg og min døgnrytme. Og sier ikke nei takk til en dvd du har liggende å slenge.

-dronningsnakk

 

Reklame